Forskingsprosjekt på startstreken

Av Bjørn Inge Berg og Alexander Torgersen Sherman i Veien tilbake

I samarbeid med forskarar frå Idrettsmedisinsk testlaboratorium tilhøyrande Olympiatoppen har Veien tilbake gjennomført eit treningsprosjekt retta mot personar som tidlegare har hatt utfordringar med rusmiddelbruk. Målet var å utforske korleis ulike treningsformer verkar på helse, fysisk funksjon og livskvalitet.

Bakgrunn og mål

Fysisk aktivitet har vist seg å vere ein viktig faktor for både fysisk og mental helse. I prosjektet ønska vi å undersøke korleis strukturert trening kan gi betre livskvalitet for personar som har vore gjennom rusbehandling. Prosjektet blei gjennomført som ein intervensjonsstudie der deltakarane følgde eit 10-vekers treningsprogram med både testar før og etter perioden. Treningsopplegget blei utvikla i samarbeid mellom forskarar, trenarar og fagpersonar, og det fokuserte på å skape eit trygt og motiverande miljø.

Trening som verktøy

Treningsopplegget omfatta både uthalds- og styrketrening. Fysisk helse blei målt ved bruk av VO2maks-testar, mens metabolsk helse blei vurdert gjennom blodprøvar. I tillegg blei psykisk helse målt ved hjelp av spørjeskjema før og etter treningsøktene. Målet var å kartleggja endringar i fysisk form, velvære og treningsglede.

Treningsøkter og intensitet

Programmet bestod av ulike økter med fokus på intervalltrening, både på flatt underlag og i bakke. Intensitetsnivåa varierte frå lett aktivitet til maksimal innsats, med mest fokus på å oppretthalde ei behageleg anstrenging under terskelintervallane og ein meir anstrengande innsats under O2-intervallane. Under bakketreninga blei stigninga gradvis justert for å optimalisere kondisjonsforbetringa.

Blant treningsøktene fann vi terskelintervall (for eksempel 4 x 4 minutt med moderat til høg intensitet) og O2-intervall i bakke (for eksempel 4 x 4 minutt med bratt stigning). Målet var å utfordre både kondisjon og styrke på ein balansert måte.

Resultat og erfaringar

Deltakarane rapporterte om auka velvære, betre kondisjon og ei sterkare kjensle av meistring. Fleire opplevde at det å delta i ei strukturert treningsgruppe ga ekstra motivasjon, og dei sette pris på både fysiske og sosiale aspektar ved opplegget. Data frå målingane viste ein positiv utvikling i både fysisk kapasitet og subjektivt opplevd helse.

Veien tilbake er svært nøgd med resultata og ser på prosjektet som ein stadfesting av at strukturert trening kan vere eit verdifullt verktøy i recovery-arbeid. Vi håpar at erfaringane frå prosjektet kan bidra til vidare utvikling av treningsbaserte rehabiliteringsopplegg.