Endelig er Sentrumsløpet tilbake på våren – der løpet hører hjemme. Sentrumsløpet var løpet jeg trente for gjennom hele vinteren, og når dagen endelig kom, lå nok sommerfuglene mer utenfor enn i magen. Nå skulle alt jeg hadde gjort, eller ikke gjort gjennom vinteren, bli synlig. Og jeg kan vel si at noen drømmer er blitt knust opp gjennom årene på den stort sett alltid fine vårdagen i Oslos gater.
I de gode gamle dager hadde man heller ikke noen særlig kontroll på hva alle andre gjorde gjennom vinteren. Strava var ganske langt unna å se dagens lys da, gitt. I dag derimot vet man «alt» om hverandre, hvilket faktisk gir meg enda flere sommerfugler i magen. For nå er det jo bare å se hva folk har av mer eller mindre umenneskelige intervalløkter på merittlisten de siste månedene.
Men her er det mosjonisten i meg som må snakke høyest. For til syvende og sist så handler det hele om å stille til start med blanke ark og egentlig bare løpe. For stiller du til start og fullfører – uansett tid – så er du en vinner i mine øyne. Ergo skal du ikke bry deg om at jeg løper fra akkurat deg eller vice versa.
Sentrumsløpet er ikke stuegulv flatt heller, men det er en fantastisk fin tur gjennom sentrale deler av Oslo. Løpet får meg alltid til å tenke på «når kastanjene blomstrer i Bygdøy Alle». Det er faktisk en sang som heter det! Og er våren bra og løpsdagen har supert vær, så blomstrer jo kastanjene.
Men et lite varsko skal jeg komme med da, og det gjelder starten opp Slottsbakken. Ganske mye kan ødelegges allerede der. Spesielt hvis du forsøker deg på sprint liksom. Den melkesyra du eventuelt måtte pådra deg der, kan sitte i ganske lenge. Så forsøk heller å åpne fornuftig. Det er veldig lett å si, men ikke alltid like lett å gjøre. Men i det lange løp bruker det å lønne seg.
Så; på vegne av arrangøren vil jeg bare ønske akkurat deg masse lykke til. Uansett om du løper 5 eller 10 km, uansett om du blir nummer 1 eller nummer 6456. Det viktige er ikke å vinne, men å delta. Og når du kommer i mål, så er det lov til å være bitte litt gretten, men bare i 5 sekunder. Ethvert løp lever sitt eget liv, og allerede ved neste korsvei kan ting snu seg – husk det!
President i Kondis
Tim Bennett