Kjære løper!

Nok engang er det klart for et av de sikreste vårtegn i Oslo, nemlig Sentrumsløpet. Ofte har det også vært den første ordentlige varme dagen, så allerede nå vil jeg advare mot å stille med for mye klær på.

Sentrumsløpet var i sin tid det første løpet jeg noensinne løp, og da snakker vi sånn ca. 40 år tilbake i tid. Jeg husker nok ikke så mye av det, men det kan ikke ha vært en veldig dårlig opplevelse siden jeg fortsatte å løpe mosjonsløp i de neste 40 årene også!

Start på løpsåret

Opp gjennom årene har Sentrumsløpet vært en ganske naturlig start på løpsåret for meg. I gamle dager var det jo ikke så mange løp på den tiden av året. Sentrumsløpet var også et av de største løpene

Jeg har helt sikkert hatt noen dårlige opplevelser gjennom årene, men ingen som har satt seg fast i minnet. Sliten, det blir man alltid på løp.

Fortsatt er det også slik at min PB på 10 km er fra Sentrumsløpet. Jeg begynner å bli en voksen mann og kommer nok ikke til å klare å slå den noen gang.

Jeg tipper at mange av årets deltagere har ambisjoner i den retningen. Dette har kanskje vært ambisjoner som har fått enkelte til å holde koken gjennom vinteren – for øvrig en vinter som har vært hard, i hvert fall i Oslo.

Disponering

Sentrumsløpet krever en viss disponering. Ha det i bakhodet. Det kan være lurt å starte med disponering fra start. Bakken opp til slottet med innbytterpuls er tøff.

Mitt råd er: Start kontrollert, finn en bra flyt og ikke la deg påvirke av at det føles som om ALLE løper fra deg. Det beste er å holde litt på kontrollen til du er over toppen ved Frogner kirke. Derifra og ned til Rådhusplassen er det lettløpt. Det er fortsatt noen små utfordringer etter Rådhusplassen, men har du disponert løpet frem til de 2-3 siste kilometerne, så skal det nok gå bra.

Dessuten – det er bare et løp. Alle løp lever sine egne liv. Det er jo mye som skal klaffe der og da. Jeg tenker at det viktigste er å gjøre sitt beste med de beina en har. Løping er sånn sett ganske ærlig.

Skovalget

Et annet råd er å løpe med de skoa du liker, og som du vet gjør jobben. Det med sko var litt enklere for 40 år siden. Da gikk det mer på farger, i hvert fall for min del. Det er ikke så enkelt å komme med unnskyldninger for å ha feil sko hvis fargen på skoa er det eneste du kan komme opp med.

Uansett, lykke til – enten det løpes 5 eller 10 km! Husk å smile – ingen liker en løpende ved siden av som bare smiler, mens du selv er i andre enden av smileskalaen. Og husk å knyte skolissene – det er lite jeg syns er verre enn å måtte stoppe opp å knyte dem.

Tim Bennett
President i Kondis