SAMMENHENG: Smerte i kneet er en av de vanligste løpeskadene, og en ny studie publisert i Journal of Clinical Orthopaedics and Trauma konkluderer med at det kan være en sammenheng mellom stram hamstringsmuskulatur og kneskader.

205 løpere som skulle delta i et halvmaratonløp, ble før løpet kartlagt med treningsbakgrunn og fysiske tester. Etterpå ble det undersøkt om forsøkspersonene hadde pådratt seg noen skader underveis.

24 prosent av løperne hadde ved målgang løpt på seg ulike typer smerter. 6 prosent hadde fått vondt på forsida av kneet, noe som var den vanligste skaden. Forskerne fant ut at de som hadde dårlig bevegelighet på lårets bakside, definert som leddutslag på mindre enn 70 grader liggende med strakt kne, hadde signifikant større risiko for å pådra seg smerte på framsida av kneet (patellofemoralt smertesyndrom).

De som brukte mer enn 2 timer på å fullføre halvmaratonløpet, var også mer utsatte for denne kneskaden, men det mente forskerne først og fremst skyldtes at de var dårligere trent og mindre vant med å løpe så langt. Ved å bruke flere skritt og holde på i lengre tid ble de også mer eksponert for skade.

Så må det understrekes at det kan være mange andre årsaker til vonde knær enn stram hamstringsmuskulatur. Det er også gjort undesøkelser som konkluderer med at god bevegelighet kan gå på bekostning av løpsøkonomien. 

Måling: De som hadde et leddutslag på bare 70 grader i denne øvelsen, så ut til å være mer utsatt for å pådra seg kneproblemer. (Foto: Journal of Clinical Orthopaedics and Trauma)

IDEELL ORGANISASJON: Det kostar 250  kronar å halde eit barn i regelmessig aktivitet i eit heilt år. Sentrumsløpet samarbeider med Right To Play, som er ein internasjonal organisasjon som bruker leik som verktøy for å verna, utdanna og styrka barn i utviklingsland. Leik er livsviktig for trivselen til barn, helse og utvikling. I krise og konflikt gir leiken rom til å omarbeida opplevingar og normalisering av kvardagen. Leik er òg viktig for læring, noko som resulterer i at fleire barn går på skule. Når barn deltar i leik får dei betre sjølvtillit og styrkt evne til å utøva rettane sine.

Right To Play er til stades i 15 land og kvart år får 2,3 millionar barn leik inkludert i kvardagen sin.

POSITIVE PROSESSER: Melkesyre er tradisjonelt blitt sett på som et slaggstoff i slitne muskler. Nyere forskning viser imidlertid at melkesyre også fungerer som et signalmolekyl som setter i gang en rekke positive prosesser i hjernen. Blant annet ser risikoen for å utvikle Alzheimer ut til å minskes.

Linda Hildegard Bergersen er en av forskerne som oppdaget melkesyras betydning for hjernefunksjonen.

– Vi satte forsøksmus på 4 x 4 minutters høyintensiv intervalltrening – fem dager i uka i sju uker. Halvparten av musene som fikk kjørt seg på tredemølla, hadde melkesyrereseptor, mens den andre halvparten var genetisk manipulert til ikke å ha noen mottaker for melkesyre i hjernen sin, forteller Bergersen til forskningsmagasinet Apollon.

Da treningsperioden var over, åpnet forskerne musehjernene. Resultatet var tydelig: Mus med melkesyrereseptor hadde nå mange flere av de minste blodårene, kapillærer, som ernærer nervecellene, enn de hadde før intervalltreningen startet. Blodåretettheten var spesielt stor i det området av hjernen som har med hukommelse og læring å gjøre, nemlig hippocampus.

Videre fant forskingsgruppa ut at det var melkesyra i seg sjøl som hadde den positive effekten, uavhengig av treningen som ble utført.

Linda Hildegard Bergersen er likevel klar på at trening er det beste, ikke mist siden noen «melkesyremedisin» ennå ikke foreligger.

– Vi ser på medisinen kun som et supplement til fysisk aktivitet, og da spesielt til dem som ikke greier å trene med høy nok intensitet. En lang rekke studier de senere årene sier det helt klart: Er du fysisk aktiv, halverer du risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. Det som er sunt for hjertet, er det samme som er sunt for hjernen. Derfor er det viktig å si: Fortsett å trene hvis du kan. Ikke ta sjansen på å la være, understreker Bergersen.

Hjernetrim: Mus som løp, fikk bedre blodåretetthet i hjernen, særlig i den delen som har med hukommelse og læring å gjøre. (Foto: iStockphoto)